Band mates - always good friends

Stew lå strekk ut på sofaen og bare plystret lavt for seg selv og trommet med hendene på lårene. Det var ikke mye å finne på rundt på den teite leiren lengre, de hadde allerede gjort det meste det gikk an å gjøre her, så det å finne på noe nytt ble for hver dag bare vanskeligere og vanskeligere. Hadde ikke kranglet på lenge med Matt tho, kanskje det var en ting å gjøre? hoho, kanskje ikke. Ville ikke ha på seg ryktet for å være soft igjen, hadde hatt det litt for mange gange allerede. Så seg lett rundt i rommet og la det mot de andre guttene. "Er det seriøst ingenting morsomt her å gjøre?" sutret han og rufset det sorte håret enda mer.

Pete, som bare hadde halvsovet i stolen med gitaren på fanget, våknet litt til av stemmen til Stew. Han ristet på hodet og så på Henry, ingen respons, Matt, ingen respons, Stew, ingen respons.. flott, han var usynlig. Det var seriøst kjedelig. "Nei," svarte han høyt men fikk enda ingen respons. "Seriøst, er dette overse Pete dagen!?" enda ingen svar. Himlet bare med øynene og klimret et par toner på gitaren, like greit det vel.

Se det. Taket var hvitt. Hadde kunne sverget på kremfarget.. eller eggehvitegult. Men.. nokså klart nå at det var så godt som helt hvitt. Kanskje på grunn av lyset. Nå. Gulvet var en god plass å ligge. Mest fordi sengene her var for korte, uansett. Sofaen også. Bena stakk alltid ut. Vel.. ikke ut. Ble spent mot sengehesten, ettersom det var en sengehest i hver ende av alle sengene. Betød man *måtte* krøke seg sammen for å ikke få usedvanlig vondt, enten i leggene eller hodet. Skalpen.. nettopp. Skalpen. "28. september. Den store "ignorer alle lydende navnet Pete"-dagen." vel, så klart. Hørtes delvis underholdende ut. Var i det minste noe å gjøre.. eller ikke gjøre. Hørtes mye ut som det samme akkurat nå. Ignorering var i det minste noe å konsentrere seg på. Underlig hvor behagelig gulvet på disse rommene egentlig var, når de bare ikke var nedspydd og.. lignende. Skittent undertøy var ikke på noen måte behagelig å ligge på. Hvilket var grunnen til at man eide i å sparke unna ting, puffe og sparke unna. gjøre seg plass.

Late dager var late, virkelig. Denne late dagen spesielt brukt på å studere håndstruktur. Knoker, sener, lignende. Fordi det var noe å stirre på, bli kvalm av, når man kjente senen spenne seg under fingertuppene. Stolen, hallo. Et bakhodet. Og et skjevt blikk fra mannen. G'day sir. Vel, nei, okei, kommentar inntatt og aktet å gjøre noe med den skjødesløse følelsen hans av å være usynlig. Snike liste seg inn bakfra. Fordi man virkelig søg i dette. Noe med spent aura avslørte en alltid, mest av alt fordi faenskap gjorde at man ble gladere, thus - lettere å legge merke til. Øreangrep - munch. Omnomnom øre. Smakte underlig, til tross. Mest trolig en fin blanding av hårprodukter.

Kastet blikket ned på Henry som hadde plassert seg på gulvet, måtte bare smile. Han var et fint syn der han lå, med de tre meterene sine som ikke fikk plass i sengene uten å måtte krølle seg. Vel, kjente til problemet da - han var da veldig høy selv og - men fant ham litt underholdende mens han studerte taket likevel. "Finne du någen fine edderkoppa elle någe der oppi tage?" undret han høyt og klødde seg noe i de små skjegg stubbene som hadde vokst ut på de to-tre siste dagene han ikke en gang hadde giddi å barbere seg. Så ingen point i det anyway.

For en gangs skyld hadde han ikke lagt merke til Matt som kom snikende opp bak ham, men da noe plutselig blanding av bet og suttet ham på øreflippen skvatt han til og hev seg forover. Skjermet gitaren i fallet mot bakken, og landet med et dunk bare et par cm fra hodet til Henry. "Hva faaen?" løftet blikket og så Matt. "Gud, din, din.. ååååårrrh, yey, dere overser meg ikke likevel!" la fra seg gitaren og slengte seg over krøplingen med et bredt glis.

Vel, det var jo også noe man kunne se etter. Edderkopper. Store, skumle saker, jo større jo bedre, var det ikke så? "Neij, men det var ei der for.. fem minutt sia." se, det hadde vært det, men akkurat da man så vekk hadde den føket av gårde i hva som måtte en fantastisk fart. Usedvanlig kjap til edderkopp å være, uansett. Lite skvik da gitaren kom ramlende, though. Relativt sikker på at den kom til å treffe en i trynet, krevde skvkiking, gjorde det, og at man satte seg opp. Livredd for å få flere, halvstore gjenstander kastet i sin generelle retning. "Sjå de, nå starter dom att. Om du ha tenkt å væra me bør du slenga deg på kjapt." nikke mot sammemuldringa av to enormt små karer på gulvet. Skumle lyder mer passende til andre situasjoner, snakkende til Stew, konstant. Fordi de andre to uansett var opptatte med å.. gudene visste.

Vel, ta imot mannen først, ikke at det funket så fint. Men, vel. Gulvaktiviteter kunne være like så underholdende. Thus - tillate kroppen å falle tilbake, ned i gulvet. Armene om Pete, fordi det var en klem, lite annet. Slengklem. Hah! Klemmer var chill. Likeså var den etterfølgende flatheten. Klemme Pete fast, da, og slenge bena rundt mannen med det samme. Feste dem rundt livet hand ved å hekte hælen over ankelen på motstående fot. "Det var mer ett.. strategisk.. glem det." forsøk på å høres smart ut feilet, ble etterfult av mer nomming. Denne gangen av nesetippen, til tross. Forhåpentligvis var han ikke forkjølet. Nå det ville kun vært ekkelt. Sutte på nesetippen på noen som snørret som et helvette. Hørtes lite deilig ut.

Begynte å le litt. "Oh, gud så eg hate edderkoppa," svarte han. Så ned på Henry når han igjen snakket, for så å flytte blikket over på de to små tassene som drev på på gulvet. Ville ikke vite hva de drev på med, tho. "Ellers takk, de der e en tomannsaktivitet, eg vil neppe ve tredja hjule," svarte han og trakk likegyldig på skuldrene. Etter Avril hadde han vel blitt likegyldig i mange av "aktivitetene" han og Matt hadde drevet med i mange år egentlig, fant det ikke nødvendig med fjotten lengre. Var ikke konstant kåt lengre heller, noe som gjorde saken bare enda bedre, da trengte han hvertfall mindre jokking og kødding fra gutta. Visste det kom til å ende opp med at en av dem ble kåte uansett, det pleide somregel det.

Visste ikke helt om det var morsomt eller litt indirekte ekkelt at Matt faktisk hadde beina rundt livet hans, men prøvde å bare overse det. "Åja, så det er denne stillingen du oftest har Pen i ja? Regner med hun er på topp, siden hun er mannen i forholdet." Begynte å le igjen, greide ikke la være, alle visste hvor svak Matt var for henne og at han gjorde alt hun bad ham om uansett. "Eller tar jeg feil, småen?" selv om Pete selv var nesten like liten som Matt, var det en viss styrkeforskjell på dem. Han var helt klar over at han var mye sterkere, noe han hadde utnyttet flere ganger bare ikke egentlig snakket om det høyt. Gliste igjen og jokket litt, bare på faen.

"Alltids plass på topp?" hinte til Petes bakende som stadig var ganske så.. åpen for jokking om så skulle bli ønsket. Vel, tenkte å beholde ryggen et par år til. Med høyden en hadde kom den til å streike alt for kjapt, holde den smertefri så lenge som mulig hadde vært greit. "Åffer da, forresten? Døm bit itte en gong." ikke i norge, uansett. Tilbake til edderkoppratet. Hadde aldri fattet det. Fobi mot den norske floraen av edderkoppdyr. De var ikke farlige engang. Og snegler. Likte snegler. Vel, sett bort ifra at slimet deres etterlot fingrene tørket. Slimet tørket ut huden. Betød man måtte redusere holding av slimdyrene så mye som over hodet mulig for å ikke tørke ut. Vent, hallo? Musikk? Hvorfra? Sikkert et av naborommene. Sykelig dumme greier, det der. Høye lyder ble oppdaget, og hva enn man brukte for å lage lyden med ble fratatt en med mindre man hadde spesielle beskjeder fra et eller annet sted om.. hvorfor slikt burde være lov for deg spesielt. For deres del var det i grunn ganske så logisk, til tross. Ingen forklaring var nødvendig.

"Rette ræva til å drite du òg." vel.. nå var jo Kaiya relativt.. mild i forhold til Pen. Rene furien, men, man likte furien Penelope. Vill og pen på en og samme tid. Vel, om man ga blanke faen i muligheten til å få ræva si banket burde det ikke ha stort å si. "Dessuten, om det så er Pen på top eller ikke, er det ganske klart at jeg får en god del mer enn deg." håhåhå! Kommentar formet som et lavt spark, siktet etter skrittet. Hvor det smertet en mest. Ah! Shit! Humping. Gnikking, bedtød det. Ukult. Betød man i selvforsvar ville være veldig nødt til å bite et tak i nesa på mannen, heller enn å sutte. Nooh. Ikke humping.. ikke nå. ante ikke hvorfor. Burde være vandt med det til nå, men.. eh. Leking. Det var chill nok.

Pete snudde hodet noe mot Henry og hevet et øyenbryn. Det var faktisk ikke plass på topp, i det hele tatt, faktisk. Sværingen kom til å mose ham under den digre høyda si jo, og det var ikke helt ønskelig enda. Så ned på Matt igjen og bare gliste smått. "Kaiya kan ikke sammenliknes med Pen om du så prøver," svarte han, kanskje ikke så veldig overbevisende, og satte seg opp etter en liten stund. Nakken verket etter å ha ligget i en temmelig ubekvemt stilling, ville så gjerne bytte nakke om det bare hadde vært mulig. "Så, hva skjer i dag?" spurte han og gjespet lett.

"Koffe eg ikje lige eddarkoppa?" Stew hevet et øyenbryn, var det egentlig verdt å fortelle. "Enkelt, føde di e ekle som fy," svarte han lett og kastet blikket opp i taket igjen for å sjekke at det ikke var noen edderkopper over ham. Det var så avslappende å bare ligge der å egentlig ikke gjøre en dritt annet enn akkurat det som falt ham inn det øyeblikket han fant ut at han ville gjøre noe, det var temmelig chill. "Men, kver sin smag, si du e så gla i di," la han til og så ned på Henry igjen. Rare mannen som likte edderkopper, weird.

Vel se, det stoppet. Endelig. Det tok sin tid. Nuvel. Humping var flott og ferdig. "Åkke har.. interview.. au møte me dom fra plate selskape." trodde nå det. Men de begge betød roadtrip. Hvilket igjen ledet til den store, stygge, hvite bussen til folkene her. Fire personer trengte visst nok en enorm buss nå for tiden. Var komisk, i grunn. Nuvel. Ligge strekke ut på gulvet og dasse til folk kom og sa det var på tide å gjøre seg klar. Gjerne en time før det var nødvendig, fordi de minste to fisene trengte minst en time å på fikse håret pluss eventuel sminke. Var vel ikke det fantastisk? "Au åkke bur'e starte å øve på døm.. nye sangene." var en tanke. Nye sanger skrevet mens man var har på grunn av kjedsomhet. Var i grunn bare forslag, though. Åpen for det meste.

Oh. Yes. Ting å gjøre i løpet av dagen. Opp med armene, vifte på dem. "Vannkrig!" fordi det var morsomt. Merkelig stilling ignorert. Baken plassert farlig nærme Pete, med bena stadig hvilende over hans på et vis. Slik de på en måte bare naturlig falt etter at de ha blitt klemt rundt livet på mannen. "Med kaffe." kaffefylte vannpistoler. Nå hvordan var ikke det morsomt? Ekstra mye søl og stank. Kun fordi det var morsomt. Vel, hallo. Døren åpnet seg. Merkelige folk. Dude med kamera og tape recorder. FLASH. Darn be. Blitz. Øynene. Bitch. >: